Mechanical properties

For å unngå at de endrer form når man tygger.

En kombinasjon av kompresjon og tensjon.

Høy elastisk modul (EM) og duktilitet, kan ha mye plastisk deformasjon før brudd.

Materialer må opprettholde formen for å unngå deformasjon.

Elastisk strain kan reverseres, mens plastisk strain ikke kan.

Materiale A har lavere styrke enn materiale B.

De må være sterke nok til å ikke fraktureres.

Tøyning.

Materiale A og B.

Går ikke tilbake til original form etter belastningen; det er permanent.

Materialet blir tykkere og lengre når det dras.

Materialet kan knekke.

Normal stress er påført perpendikulært, mens shear stress er påført parallelt med materialet.

Stress som virker for å komprimere materialet.

Tennene kan bli kortere og utvides, noe som kan føre til brudd.

Endring i dimensjon/deformasjon under belastning.

Når trykket er perpendikulært til materialet.

Ikke mer enn 0,2%.

Stivheten/elastisiteten til materialet, som forklarer elastisk deformasjon.

Egenskaper som beskriver hvordan materialer reagerer på belastning.

Høyt elastisk modul (EM), stivt, lav styrke, sprøtt.

Det blir lengre, men også tynnere.

Hvilken type test som utføres (kompresjon eller tensjon).

Det betyr at det har høy elastisk modul, men det er ikke nødvendigvis sprøtt.

Jo smalere tverrsnittet er, jo høyere vil spenningen være.

Begge materialene kan gjennomgå lik plastisk deformasjon, men A brekker under mindre stress.

Materialet begynner å bøye seg, med sammentrykning oppe og strekk nede.

De tåler mye plastisk deformasjon og får samme utfall uansett type test.

De bestemmer hvordan materialer kan brukes i konstruksjoner og produkter.

I odontologi.

Hvor mye materialet endrer seg under belastning.

Det blir mindre tøyning med samme stress.

Materialet absorberer mye energi under elastisk deformasjon, som frigjøres når det slippes.

Komprimerende og normal stress.

Sterke, tåler ikke plastisk deformasjon, høy elastisitetsmodul og lav seighet.

Negativ (kompressive strain).

Høy elastisitetsmodul, høy seighet, høy styrke og høy duktilitet.

Permanent endring i form, som ikke er ønskelig.

Ved å justere innholdet i materialet.

Når trykket er parallelt med materialet/tverrsnittet av arealet.

Det fører til mer strain (tøyning).

Stresset vil øke i det punktet som blir tynnere frem til det knekker.

For å oppnå permanent bøyning av metall.

Endringer i dimensjon, krymping eller ekspansjon, og trykket som trengs for endringen.

Mengden energi materialet absorberer før det deformeres.

Permanent endring av form; det har skjedd plastisk eller elastisk deformasjon før fraktur.

De endrer form, men går tilbake til original form etter at belastningen er fjernet.

De endrer form permanent og binder seg til andre atomer.

Type materiale.

Det er grensen for plastisk deformasjon, vanligvis 0,2%.

Innholdet på side 13 er ikke spesifisert.

Ved å belaste materialet til det ødelegges og måle belastningen og endringen i dimensjon.

Reversibel og går tilbake til original form før belastningen.

Forholdet mellom endringen i lengderetningen og endringen i tverrsnittet når materialet strekkes.

Kompresjonstest, siden trykket er størst under tygging.

Stress måles som trykk delt på areal.

På det smaleste tverrsnittet.

Materiale med lavt stigningstall er ofte duktilt, men har lav tøffhet.

Det vil være strekk oppe og sammentrekning nede.

Mengden energi materialet kan absorbere før det ødelegges.

Ved å se på plastisk deformasjon før ødeleggelse.

Ved å finne stigningstallet til den lineære delen av spenning/tøyning kurven.

Innholdet er ikke spesifisert, vennligst gi mer informasjon.

Materiale C.

60%.

Metall er duktilt med høy tøffhet, mens keramikk er sprøtt med lav tøffhet.

Trykket blir absorbert som energi og slippes løs når den deformeres.

Det krever mye mer energi før det kan frakturere sammenlignet med materiale A.

Lav duktilitet på grunn av lav plastisk deformasjon.

Fordi det ikke er den måten materialet blir belastet.

Mest duktilitet, mest plastisk deformasjon, lav styrke.

Hvor mye materialet endrer seg.

De gjennomgår lite plastisk deformasjon før de ødelegges.

En stang med kjent lengde og diameter utsettes for trykk, og lengdeendringen måles.

Høy EM betyr at det kreves stort trykk for elastisk deformasjon, mens lav EM krever mindre trykk.

For at materialet skal tilpasse seg formen til rotkanalen uten stor kraft.

Maksimal stress materialet kan tåle før plastisk deformasjon.

Ved å finne proporsjonale grensa.

Materialet begynner med plastisk deformasjon.

Det fører til permanent deformasjon av materialet.

Maksimal stress når materialet bøyes.

De gjennomgår mye plastisk deformasjon før de ødelegges.

Endringen i lengde er lineær opp til et visst punkt, og deformasjonen er elastisk og reversibel.

Maksimal stress/materialspenning materialet kan tåle før det svekkes.

Tensile (strekk) og compressive (sammentrekning).

Det er når stangen får et område med smal diameter, hvor spenningen fokuseres før den knekker.

Gullfylling er duktile med høy seighet, mens andre fyllingsmaterialer er sprø med høy frakturstyrke.

Diameteren endret seg ikke i det hele tatt før det knakk.

Materialet vil ikke gå tilbake til normal form hvis trykket fjernes.